Forbudt kjærlighet

Din vakre jævel starter med et ran og ender med …. Oops, det kan ikke røpes da det ville ødelegge leseropplevelsen.

I alle fall handler det om 15 (snart 16) år gamle Robin og 25 år gamle Hedvig. Robin bor med sin alenemor og to yngre søstre, Hedvig bor alene og planlegger bryllup med sin snille og belevne kjæreste Gustav.

Annethvert kapittel fortelles av Robin og annethvert kapittel av Hedvig. Dermed får vi delta i begges opplevelse av det overraskende, sjokkerende og katastrofale som hender. Det veksler mellom humor og dypt alvor. Det finnes ikke løsning på situasjonen de er kommer opp i, eller gjør det…?

Boka er skrevet av Arne Svingen og Helene Uri, begge erfarne forfattere med bøker både for ungdom og voksne.

Dette kan bokstavlig talt bli en skikkelig lystleseropplevelse...

Fittekvote?

Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal er ei interessant og spennende bok fra et til nå ganske lukket miljø, nemlig det norske forsvaret. Den handler om ei 20 år gammel jente som verver seg til det norske forsvaret og begynner på befalsskole.

Det handler om å ta valg og om å stå for de valgene man har tatt, selv om det blir ubehagelig. Fittekvote handler også om å bli voksen og om å finne seg selv.

Victoria er en ganske alminnelig jente som lever et behagelig, men kjedelig liv. Hun jobber i morens frisørsalong, har kjæreste og henger sammen med vennene sine, som vanlige ungdommer. Når kjæresten søker seg til befalsskolen, slenger også Victoria i all hemmelighet inn en søknad - for å få være sammen med kjæresten. Han blir mildt sagt forbanna når han oppdager det, men Victoria trosser ham, klarer mot alle odds opptaksprøvene og blir tatt inn som rekrutt.

En tidligere fenrik har bidratt i forbindelse med utgivelsen av boka og sørget for at den gir et ganske realistisk bilde av hva det innebærer å ta militær utdanning i Det norske forsvar.

Foto: Kim Henning Bjorheim/Forsvaret

Den ene forfatteren, Skårdal, er selv yrkesbefal, men boka framstår ikke som noen uforbeholden reklame for forsvaret. Rekruttene settes på beinharde prøvelser, fysisk og psykisk. Befalet er strenge, og spesielt er det en kvinnelig fenrik som er ekstra ute etter jentene. Det er ikke lett å være eneste jente på laget blant gutter som mener at den eneste grunnen til at hun er der, er at hun er kjønnskvotert - tatt opp på ”fittekvote”. Kvinnelig fenrik gjør ikke saken bedre, snarere tvert imot.

Befalselev 2010 Bakke får et enda mer anstrengt forhold til moren sin. Moren mener at Victoria ikke passer i militæret og heller burde holde seg til frisørjobben.

Hun sliter også med et uavklart forhold til faren sin, som ikke bor sammen med dem. Hun har med seg hendelser fra barndommen som plager henne og gir henne mareritt om natta, men som moren har nektet å snakke om.

Boka ble opprinnelig laget som filmmanus. Forfatterne ville lage film, men fikk avslag på søknad om støtte til det. Dermed ble det bok i stedet.

Det fine som flyter forbi

Historien er egentlig på mange måter trist. Men den er fortalt på en vakker måte, og miljøet og personene framstår som ekte. Det er også mange glimt av medmenneskelighet og varme.

Det handler om oppvekst under vanskelige kår i våre dagers London. Hovedpersonen er 14 år gamle Jamie, som bor i slumområdet Little Venice, på feil side av elva. Han bor sammen med moren og hennes stadig skiftende kjærester, som flytter inn og ut. Det er en del vold i hjemmet – ikke alle kjærestene er helt gode. Men forholdet mellom Jamie og mora er varmt og nært, og de har sterk omsorg for hverandre. Jamie er glad i å tegne og har alltid skisseblokk med seg når han er ute. Ellers henger han med kompisene og tenker at lite og ingenting skjer i nabolaget der han bor.

Da dukker den litt tuslete naboen Mr. Allen med ”pedobrillene” opp, ”[…] en litt halvgammel fyr som ingen kjenner, men som alle baksnakker” (s.6) Kompisene mobber Mr. Allen, men Jamie tar sjansen på å bli kjent med han, og det viser seg at han driver med fotografering og har sans for kunst og detaljene i omgivelsene, akkurat som Jamie. Men er det ikke noe som tyder på at det hefter noe suspekt ved Mr. Allen, i og med pedo-ryktene og fotograferingen...? Fin beskrivelse av hvordan ondsinnede rykter kan ødelegge for folk.

Jamie blir også kjent med den 19 år gamle Ariel, som bor i kjellerleiligheten. Han lyver på alderen og opplever en romanse med henne.

Ellers hører vi om gjenger, festing og slåssing, småkriminalitet og vold. Heldigvis viser Jamie selv modenhet og personlig styrke og tar et voksent valg mot slutten av boka. Dermed framstår han som en helstøpt person, som det er håp for - til tross for den triste tilværelsen han sliter med i oppveksten.

Tom Egeland anmeldte boka i VG og kalte den ”en perle av en debutroman”. Han mente at bokas styrke først og fremst ligger i språket. Sjekk bare den poetiske tittelen... 

Debutanten Ida Løkås vant Schibstedts manuskonkurranse med denne boka og har fått mye positiv omtale.

Under verden

... er noe for seg selv - en pussig, men urovekkende roman som fascinerer fra første side.

Den er en jeg-fortelling om ei ung kvinne som flytter (eller flykter?) ut på bygda etter en skilsmisse. Sammen med hunden sin slår hun seg til i ei falleferdig hytte som hun har overtatt etter eks-mannen. Alt fortelles på en tilforlatelig, til tider nesten munter måte, men det merkes snart en ubestemmelig og ubehagelig undertone.

Det er mye å gjøre med å renovere og sette hytta i stand så man kan bo der, mye å ruske opp i, mye gammel skitt og gammelt rask hun må få fram i lyset og kvitte seg med. Det kravler og krafser i vegger, golv og tak og det er en ubestemmelig lukt som ikke slipper taket samme hvor mye hun vasker. Dessuten er det dette Dyret som lusker omkring i skogen som omgir hytta…

Sommeren går over i høst og vinter. Vi følger jeg-personens famlende, men likevel motvillige, forsøk på å bli en del av bygdesamfunnet, på den lokale puben på fredagskveldene og på søndagsmiddager hos familien på nabogården. Hele tiden er det noe som skurrer, noe som ikke blir helt riktig til tross for tilsynelatende velmente forsøk på sosialisering. Da hun røper for naboene at hun skriver, setter de henne på tanken å oppsøke Per Petterson, som bor i samme kommune. Hun blir mer og mer opptatt av den kjente forfatteren og innbiller seg til slutt at hun kjenner ham, selv om de knapt har snakket sammen.

Hun tar jobb på Cubus, men klarer ikke å lære seg navnet til de tre kollegene, slik at hver gang hun nevner dem, heter de noe annet enn sist. Hun virker ikke egentlig interessert i andre mennesker, har i alle fall vanskelig for å slå rot selv om det kanskje er det hun lengter aller mest etter. Gjennom hele boka snakker hun om at det er den dagen hun bestemmer seg for å bli værende. Men så er det ”den umulige sorgen, å komme hjem” … (s. [186])

Boka inneholder vakre naturskildringer fra skogen og landsbygda, morsomme miljøskildringer og språket er spenstig.

Bollywood i bokform

I Noman Mubashirs roman Oslostaner blir vi kjent med de unge mennene Momi og Rumi, født i Norge av foreldre som innvandret fra Pakistan på 70-tallet. Bestekompisene handler i London og bor i designerleiligheter i Nydalen. Sammen driver de det populære utestedet Cashual & Curry i Oslo. Hit kommer kjendiser, advokater, vellykkede forretningsmenn og elegante desijenter for å danse, se og bli sett.

Rumi forelsker seg hodestups i den vakre, hijab-kledte Rubina Aftab, som han får øye på ved en tilfeldighet. Hun forhekser Rumi og stjeler hjertet hans. Dessverre har hun tilknytning til den fundamentalistiske organisasjonen «Muslim by Nature», en gruppering som ikke går av veien for å bruke vold og terror i sin kamp mot den vestlige dekadansen. Nå starter dramatikken for alvor, da Momi og hans stilige tomboy-aktige kone Sania må sette alle krefter inn for å redde Rumi fra uføret han er på vei inn i.

Boka er full av svulstige utrykk og metaforer, og man ser levende for seg miljøene som forfatteren forteller om. Samtidig setter han fingeren på en del sentrale problemstillinger i skjæringspunktet mellom religiøsitet og sekularisme. Det handler om noe mer enn Rumis hjerte og smerte. Undertittelen, En bollywoodroman, er ganske betegnenede, både når det gjelder miljøskildring, språklig svulstighet og handling.

"Det kommer en hul klang når jeg slår på deg, løytnant Størmer"

Det første man legger merke til ved Lars Myttings første bok etter Hestekrefter, er bilmerket på forsiden. Det er logoen til en Thunderbird. Vårofferet handler bl.a. om biler, skytevåpen og jakt - og bittelitt om bensinstasjoner - men mest om  livets alvorlige sider.

«Aksel Størmer kjørte sakte over demningen da et stykke av rekkverket brøt seg løs. Det tok form i lyskjeglen fra frontrutene, fikk armer og hode og ble til en sped guttunge med tuggete hår. Foret i boblejakka tøt ut fra sømmene; ryggen som vendte mot det hustrige vinddraget sto hvit av snø.» (s.9)

Her er vi allerede presentert for de to hovedpersonene. Guttungen viser seg å være den skakkjørt jentungen Joanna uten h, som har opplevd grov omsorgssvikt. Aksel Størmer er løytnant og skulle ha vært i Afghanistan, men er i stedet på vei til Messingdalen for å lede avviklingen av stedets gamle militærleir. Hva han har opplevd som har ført til denne degraderingen, får vi vite litt om etter hvert.

Boka er en usminket, men varm skildring av bygda og dens mørke krefter, og bygdefolket kommer tettere inn på Aksel enn han liker. Han er på flukt fra flere ubehagelige ting i livet sitt. Det kreves noe av ham som han ikke synes at han er i stand til å gi. Han plages av det oberstløytnanten sa til ham da han fortalte at en annen skulle overta Aksels tropp og reise til Afghanistan: ”Det kommer en hul klang når jeg slår på deg, løytnant Størmer”.

Hestekrefter

Har du et nostalgisk forhold til bensinstasjoner? Irriterer du deg over at alt i våre dager handler om pølser, melk og brød og video i stedet for motorolje, bensin og forgassere? Da er dette boka for deg: Hestekrefter av Lars Mytting. Den er en kritisk kommentar til vårt samfunn der altfor mye dreier seg om design og "konsepter". I tillegg er det en gripende kjærlighetshistorie mellom hovedpersonen og hun som riksveien tok... Anbefales!