Ingenting er så rødt som blod i snø...

Rød som blod av Salla Simukka er en seriøs og spennende krim for unge lesere. Den er første bok i en trilogi.

17 år gamle Lumikki Andersson går musikk, dans og drama på videregående og framstår som ei svært selvstendig, uredd og reflektert jente.  Hun er ikke opptatt av klær, sminke og gutter som klassevenninnene. Hun driver med sitt og legger seg av prinsipp ikke opp i andres saker.

Men en iskald vintermorgen stikker hun hodet inn på mørkerommet på skolen og får øye på dusinvis av 500-eurosedler som henger til tørk. Det lukter rart der inne, og det er rødbrune flekker på golvet – gammelt blod. I tillegg overhører hun en samtale mellom noen tiskende jålejenter om noe som har foregått på en fest i helga.  Når hun skjønner at rektors sønn har vært inne på mørkerommet og tatt med seg eurosedlene, tar nysgjerrigheten overhånd og hun begynner å spane. Dette har hun talent for. Som hun selv så ironisk sier: «Jeg er Hercule Poirot og Lisbeth Salanders ukjente datter» (s.102)

Det viser seg snart at de blodige pengesedlene, som tre av skolekameratene har funnet ved en tilfeldighet, stammer fra internasjonal narkotikahandel som også involverer traficking og drap. Bak alt står den legendariske «Isbjørnen». Etter hvert som Lumikki motvillig går med på å hjelpe skolekameratene ut av knipa, vikler hun seg stadig lengere inn i saken. Hun trues på livet og forfølges av russiske og estiske kriminelle.

Underveis blir vi bedre kjent med Lumikki og forstår at hun har vært mye mobbet som barn. Dette har herdet og modnet henne, men hun har utviklet en grunnleggende skepsis til andre mennesker. Likevel klarer hun gjennom de felles opplevelsene å åpne seg litt for Elisa, som ikke har det så lett, siden det avdekkes at hennes politi-pappa er innblandet i den kriminelle virksomheten.

Det blir veldig spennende og actionfylt mot slutten, men det går bra. Det kommer jo to bøker til...

Thriller fra finlandssvensk småbymiljø

Lola oppned er skrevet av den finlandssvenske forfatteren Monika Fagerholm. Vi møter en mengde personer med innbyrdes tilknytning og forhold på kryss og tvers seg imellom.

En gjeng ungdommer som bor i den rike og fine bydelen Skitviken fester med og hos hverandre og farter ute om nettene.  En tenåringsjente som er død av spiseforstyrrelser, er begravet på kirkegården der barnearmeen Skjelettfuglene holder merkelige ritualer på graven hennes. En muskelsyk 19-åring er bundet til rullestolen i toppen av Møllen. Hun har en merkelig makt over disse barna. Hun tilbringer ellers tiden med å legge et puslespill med 20 000 brikker i håp om å finne fram til et bilde av en engel. Puslespillet har hun fått av sin stefar, som har begått selvmord i et varehus.

En annen ung jente har et kjærlighetsforhold til en mye eldre kommunepamp, som hun jevnlig treffer på stranden om natten for deretter å oppsøke hytta til politimannen "lille Berglund", der hun tuter som en ugle for at han skal slippe henne inn så hun kan overnatte. En filledukke som kalles Lola oppned, inneholder farlige hemmeligheter. En prest og en tidligere varehusdetektiv fører lange samtaler med 17 års mellomrom.

Den avgjørende hendelsen, som hele historien starter med, er funnet av tenåringen Flemming Petterson, myrdet i et sandtak etter en fest i en av villaene i Skitviken. Han blir funnet av 14 år gamle Jana Morton, som for alltid kommer til å preges av denne rystende opplevelsen.  Noe seinere blir den unge Anna Svanberg, utvekslingselev nettopp hjemkommet fra USA, også funnet død i et båthus. 

Jana Morton er den den første vi møter av bokas personer,17 år etter at de grusomme hendelsene som fant sted på nittitallet. Hun er på vei til en gjenforeningsmiddag hos en av de andre jentene fra den gang. Denne middagen skal komme til å oppklare hva som virkelig har skjedd - hvem som har vært hvor og når, med hvem, den skjebnesvangre natten da Flemming, og seinere Anna, ble myrdet.

Det er mange tråder å holde i og mye som skal nøstes sammen på 470 sider, men spenningen holder hele veien. Heldigvis er det en oversikt over personene og deres relasjoner fremst i boka og en innholdsfortegnelse bakerst. Anbefales.

Jeg er ikke redd for mørket

Boka åpner med et notat fra en veiledningssamtale hos PPT.  En mor har henvendt seg fordi datteren har vist tegn til mørkeredsel og udefinerbar engstelse og uro. Terapeutens vurdering er at det ikke er noe unormalt, og vedtaket går ut på at det ikke behøves noen videre oppfølging. Nederst på arket har terapeuten likevel notert med håndskrift: «Dårlig magefølelse». Denne opptakten gir en følelse av at noe ikke stemmer, at noe ubehagelig skal komme til å skje.

Vi møter deretter Signe, 14 år, på vei hjem fra spilletime. Utenfor skolebygningen, i mørket, står en mann og venter. Hun har sett han før. Hun lurer på om hun skal vente på noen før hun begir seg ut, men hun er vel ikke redd for mørket? Mor skulle egentlig kommet og møtt henne, men hun er vel blitt forhindret på jobben eller noe…

Foreldrene til Signe, Cecilie og Erlend, er skilt. De har likevel valgt å bli boende i hver sin leilighet i samme hus for liksom å la Signe slippe å vokse opp i en splittet familie.  Både Erlend og Cecilie har vonde barndomsminner etter å ha opplevd konflikter mellom foreldrene sine, og hensikten er å skåne Signe for dette.  Derfor later de som om alt er i orden og en kontrollert og fredelig sameksistens er helt naturlig, selv om begge er i ferd med å etablere seg med nye partnere og barn. Det er bare det at de egentlig aldri har brutt ordentlig med hverandre. Det er liksom noe uforløst som kverner rundt i samme spor, og ingen kommer videre.

Komposisjonen er springende, og synsvinkelen skifter mellom Erlend, Cecilie og Signe. Handlingen foregår over en periode på ca 25 år. Kapitlene er datert, så vi skjønner hvor vi er i forløpet. Gradvis avdekkes fortid, hendelser og hemmeligheter, og brikker faller på plass. Spenningen opprettholdes gjennom hele boka.

Denne boka minner om Karin Fossums Natt til fjerde november, som utkom for 10 år siden. Her er det også forholdet mellom foreldrene til den forsvunne jenta som står i fokus, og romanen dreier seg om hvordan de voksnes håndtering av egne liv kan ødelegge barnas muligheter til utvikling.

Handgranateple

Denne boka er skrevet av Ingelin Røssland og handler om å bli fascinert og tiltrukket av det stikk motsatte av en selv, om å modnes og forandres gjennom å utforske det ukjente.


Anja bor i ei bygd på Vestlandet sammen med familien sin. Hun er stillferdig, ordentlig og pliktoppfyllende – ikke minst på foreldrenes fruktgård, hvor det alltid er arbeid som skal gjøres, epler som skal plukkes, moreller som skal reddes inn før regnet ødelegger dem, fruktkurver som skal selges til tyske bobilturister osv.

Anja har et vanskelig forhold til foreldrene, som krangler mye. Selv har hun en barndomskamerat, Arild, som etter hvert blir mer interessert i henne enn hun i ham. De drar på fisketurer og prater om alt mulig, men Anja synes etter hvert at han er veldig barnslig. De utvikler seg i ulik takt.

Når Anja skal begynne på videregående, må hun flytte på hybel. Skolen ligger en lang bussreise hjemmefra. Hun føler seg veldig usikker og ensom i begynnelsen og er redd for at hun ikke skal få venner og at hun skal mistrives i byen.

På skolen blir hun kjent med Malin, som begynner i samme klasse. Malin har dårlig rykte – hun røyker, og ikke bare tobakk. Hun drikker og slåss, men likevel vokser det fram et vennskap mellom skikkelige Anja og henne.

Under den ”prektige”, pliktoppfyllende overflaten hos Anja ulmer det et mørke. Hun lar seg drive med strømmen og begynner å vanke i miljøer som tidligere var helt ukjente for henne, havner i dårlig selskap, begynner å skulke og røyke hasj på fester – og er i det hele tatt ikke til å kjenne igjen. Det er i alle fall bedre enn å bli ensom, ressonnerer Anja.

Forbudt kjærlighet

Din vakre jævel starter med et ran og ender med …. Oops, det kan ikke røpes da det ville ødelegge leseropplevelsen.

I alle fall handler det om 15 (snart 16) år gamle Robin og 25 år gamle Hedvig. Robin bor med sin alenemor og to yngre søstre, Hedvig bor alene og planlegger bryllup med sin snille og belevne kjæreste Gustav.

Annethvert kapittel fortelles av Robin og annethvert kapittel av Hedvig. Dermed får vi delta i begges opplevelse av det overraskende, sjokkerende og katastrofale som hender. Det veksler mellom humor og dypt alvor. Det finnes ikke løsning på situasjonen de er kommer opp i, eller gjør det…?

Boka er skrevet av Arne Svingen og Helene Uri, begge erfarne forfattere med bøker både for ungdom og voksne.

Dette kan bokstavlig talt bli en skikkelig lystleseropplevelse...

Det fine som flyter forbi

Historien er egentlig på mange måter trist. Men den er fortalt på en vakker måte, og miljøet og personene framstår som ekte. Det er også mange glimt av medmenneskelighet og varme.

Det handler om oppvekst under vanskelige kår i våre dagers London. Hovedpersonen er 14 år gamle Jamie, som bor i slumområdet Little Venice, på feil side av elva. Han bor sammen med moren og hennes stadig skiftende kjærester, som flytter inn og ut. Det er en del vold i hjemmet – ikke alle kjærestene er helt gode. Men forholdet mellom Jamie og mora er varmt og nært, og de har sterk omsorg for hverandre. Jamie er glad i å tegne og har alltid skisseblokk med seg når han er ute. Ellers henger han med kompisene og tenker at lite og ingenting skjer i nabolaget der han bor.

Da dukker den litt tuslete naboen Mr. Allen med ”pedobrillene” opp, ”[…] en litt halvgammel fyr som ingen kjenner, men som alle baksnakker” (s.6) Kompisene mobber Mr. Allen, men Jamie tar sjansen på å bli kjent med han, og det viser seg at han driver med fotografering og har sans for kunst og detaljene i omgivelsene, akkurat som Jamie. Men er det ikke noe som tyder på at det hefter noe suspekt ved Mr. Allen, i og med pedo-ryktene og fotograferingen...? Fin beskrivelse av hvordan ondsinnede rykter kan ødelegge for folk.

Jamie blir også kjent med den 19 år gamle Ariel, som bor i kjellerleiligheten. Han lyver på alderen og opplever en romanse med henne.

Ellers hører vi om gjenger, festing og slåssing, småkriminalitet og vold. Heldigvis viser Jamie selv modenhet og personlig styrke og tar et voksent valg mot slutten av boka. Dermed framstår han som en helstøpt person, som det er håp for - til tross for den triste tilværelsen han sliter med i oppveksten.

Tom Egeland anmeldte boka i VG og kalte den ”en perle av en debutroman”. Han mente at bokas styrke først og fremst ligger i språket. Sjekk bare den poetiske tittelen... 

Debutanten Ida Løkås vant Schibstedts manuskonkurranse med denne boka og har fått mye positiv omtale.

Høstferie på "øde øy"

Noen liker store, tjukke, ordrike bøker og andre liker dem tynne og uten unødvendig prat. Mandø er for de sistnevnte. Den er innbydende tynn og lettlest, men under overflaten lurer en psykologisk gripende fortelling om natur og uskyld som går tapt.

Boka er skrevet av Kjersti Vik og er hennes debut-bok.

Den handler om en vennegjeng i 18-19-årsalderen som bestemmer seg for å tilbringe høstferien på den forblåste og gudsforlatte lille danske øya Mandø. Dit - og derifra - kommer man bare når tidevannet trekker seg tilbake så den smale, seks kilometer lange "låningsveien" stiger opp fra havet. Når det er flo sjø, ligger veien under vann og man kommer ingen vei før havet igjen trekker seg tilbake. Vi kommer tett inn på de sju vennene, som fordriver tida med å teste både sine egne, vennenes og naturens grenser. De treffer en av de innfødte, en gutt på deres egen alder, som har levd hele sitt liv på øya og som utfordrer dem ved å være helt annerledes. Maja, som føler seg som femte hjul på vogna i vennegjengen etter hvert som gutter og jenter finner hverandre, bestemmer seg for at Claus skal være hennes prosjekt denne høstferieuka.

Om å gå på trynet...

En ting er å gå på trynet når du skater, da kan du jo (hvis du er heldig) bare reise deg igjen og leke videre. Men ikke når du går på trynet i selve livet, så å si. Sam er 16 år og en ihuga skater, men samtidig er han jo interessert i damer. Så dukker jevnaldrende Alicia opp og er både mer erfaren og mer pågående enn Sam er vant til. Første gangen de er ute sammen skal de på kino, men ender helt andre steder:

"Har du noe?" spurte hun da det var tydelig at vi trengte noe.

"Nei. Selvfølgelig ikke."

"Hvorfor 'selvfølgelig ikke'?"

"Fordi... Jeg trodde vi skulle på kino."

"Og du har ikke noe på deg bestandig? For sikkerhets skyld?"

Det ender selvfølgelig med at Alicia blir gravid, og livet snus helt på hodet for begge to. Sam har fått alt på et par års avstand og forteller selv historien - med atskillig humor og selvironi - i Nick Hornbys siste bok Slam.