Ingen kom tilbake

Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland.

Boka handler om fire unge gutter fra samme bygd, barndomskamerater og de eneste guttene i sin klasse på barneskolen. Det er Tarjei, Kristian, Trygve og Bjørn. Tre av dem verver seg til de norske styrkene i Afghanistan etter militærtjenesten. Vi får høre om deres barndom, oppvekst, ungdomstid og hva som leder dem fram til beslutningen om å reise. Vi blir også kjent med menneskene rundt dem, foreldre, søsken, kjærester, naboer.

Boka er delt inn i fire deler – etter hvem som har fortellerstemmen. Første del fortelles av Tarjei, og starter med at han ikke kan føle beina sine, ikke se, ikke høre - og blodet renner. Han kan ikke bevege seg. Slik skjønner vi allerede helt i begynnelsen av boka at noe har gått veldig galt. I slutten av første del, etter at han har fortalt om livet sitt før Afghanistan-turen, sitter Tarjei, Kristian og Trygve i samme bil, nummer tre i en kolonne mellom Meymaneh og Mazir-i-Sharif. ”Det føles som om jeg er med i en film, som om vi kjører i en kulisse […]” (s. 54). Så smeller det. ”Det tok tre veker før kistene kom heim”, forteller naboen Jon Olav (s. 69).

Annen og tredje del fortelles av henholdsvis naboen og Tarjeis mor. Gradvis trer det fram et klarere bilde av de involverte personene og forholdene dem imellom. Vi aner skjulte sammenhenger og undertrykte hemmeligheter. Fjerde del fortelles av Trygve, som også ble drept i Afghanistan, i likhet med sine kamerater Kristian og Tarjei.

Hvordan skal de gjenlevende kunne leve videre med det faktum at tre av bygdas unge menn ikke er mer?



Foto: Aschehoug forlag



Handgranateple

Denne boka er skrevet av Ingelin Røssland og handler om å bli fascinert og tiltrukket av det stikk motsatte av en selv, om å modnes og forandres gjennom å utforske det ukjente.


Anja bor i ei bygd på Vestlandet sammen med familien sin. Hun er stillferdig, ordentlig og pliktoppfyllende – ikke minst på foreldrenes fruktgård, hvor det alltid er arbeid som skal gjøres, epler som skal plukkes, moreller som skal reddes inn før regnet ødelegger dem, fruktkurver som skal selges til tyske bobilturister osv.

Anja har et vanskelig forhold til foreldrene, som krangler mye. Selv har hun en barndomskamerat, Arild, som etter hvert blir mer interessert i henne enn hun i ham. De drar på fisketurer og prater om alt mulig, men Anja synes etter hvert at han er veldig barnslig. De utvikler seg i ulik takt.

Når Anja skal begynne på videregående, må hun flytte på hybel. Skolen ligger en lang bussreise hjemmefra. Hun føler seg veldig usikker og ensom i begynnelsen og er redd for at hun ikke skal få venner og at hun skal mistrives i byen.

På skolen blir hun kjent med Malin, som begynner i samme klasse. Malin har dårlig rykte – hun røyker, og ikke bare tobakk. Hun drikker og slåss, men likevel vokser det fram et vennskap mellom skikkelige Anja og henne.

Under den ”prektige”, pliktoppfyllende overflaten hos Anja ulmer det et mørke. Hun lar seg drive med strømmen og begynner å vanke i miljøer som tidligere var helt ukjente for henne, havner i dårlig selskap, begynner å skulke og røyke hasj på fester – og er i det hele tatt ikke til å kjenne igjen. Det er i alle fall bedre enn å bli ensom, ressonnerer Anja.