Min tid kommer ...

Hans Petter er skolens hakkekylling. Han er blitt mobbet gjennom hele skoletida, og heller ikke siste året på ungdomsskolen går han fri.

Boka inneholder nådeløse skildringer av mobbingen fra skolens verste bølle og plageånd, Andreas og gjengen hans. De ser ut til å drives av regelrett systematisk ondskap. Ondskap er på flere nivå et sentralt tema i boka.

Hans Petters foreldre har aldri bodd sammen, men han har god kontakt med faren, som han treffer regelmessig. På et tidspunkt blir han imidlertid svært skuffet over faren og vil ikke treffe ham mer. Moren er snill og velmenende, men litt fraværende, noe som viser seg å skyldes at hun har innledet et kjærlighetsforhold til sønnens kontaktlærer! Dette gjør jo ikke akkurat situasjonen lettere for Hans Petter…Han tilbringer mye tid alene, ofte på nettet. En dag blir han kontaktet på chat av ei jente som kaller seg Fera og vet urovekkende mye om han. Hun påstår at hun lever i framtida, i år 367 etter noe hun kaller Katastrofen. Hun sier at hun har funnet Hans Petter på en liste med navn, der Andreas også står oppført.

Hans Petter er overbevist om at det er Andreas som står bak henvendelsen og som prøver å lure ham til å utlevere seg. Han utviser i grunnen bemerkelsesverdig nettvett i starten på bekjentskapet med Fera. Etter hvert blir han imidlertid sjarmert av og nysgjerrig på denne merkelige chatte-venninnen. Det er jo ikke dagligdags at noen vil bli venn med akkurat han.

Fera forteller de villeste historier om tiden og samfunnet hun lever i. Det virker som et ganske mekanisk og kaldt samfunn. Hun prøver også å advare Hans Petter når det gjelder den kommende katastrofen, som hun kjenner til, men som han ikke har opplevd ennå...
Ondskapen kan skjule seg der man minst aner det.

Boka er skrevet av Nina Vogt-Østli.

Handgranateple

Denne boka er skrevet av Ingelin Røssland og handler om å bli fascinert og tiltrukket av det stikk motsatte av en selv, om å modnes og forandres gjennom å utforske det ukjente.


Anja bor i ei bygd på Vestlandet sammen med familien sin. Hun er stillferdig, ordentlig og pliktoppfyllende – ikke minst på foreldrenes fruktgård, hvor det alltid er arbeid som skal gjøres, epler som skal plukkes, moreller som skal reddes inn før regnet ødelegger dem, fruktkurver som skal selges til tyske bobilturister osv.

Anja har et vanskelig forhold til foreldrene, som krangler mye. Selv har hun en barndomskamerat, Arild, som etter hvert blir mer interessert i henne enn hun i ham. De drar på fisketurer og prater om alt mulig, men Anja synes etter hvert at han er veldig barnslig. De utvikler seg i ulik takt.

Når Anja skal begynne på videregående, må hun flytte på hybel. Skolen ligger en lang bussreise hjemmefra. Hun føler seg veldig usikker og ensom i begynnelsen og er redd for at hun ikke skal få venner og at hun skal mistrives i byen.

På skolen blir hun kjent med Malin, som begynner i samme klasse. Malin har dårlig rykte – hun røyker, og ikke bare tobakk. Hun drikker og slåss, men likevel vokser det fram et vennskap mellom skikkelige Anja og henne.

Under den ”prektige”, pliktoppfyllende overflaten hos Anja ulmer det et mørke. Hun lar seg drive med strømmen og begynner å vanke i miljøer som tidligere var helt ukjente for henne, havner i dårlig selskap, begynner å skulke og røyke hasj på fester – og er i det hele tatt ikke til å kjenne igjen. Det er i alle fall bedre enn å bli ensom, ressonnerer Anja.