En klassereise - og hjem igjen

Når vi først er inne på romaner med lokal tilknytning, vil jeg anbefale Bård Nannestads roman Da Henrik Husten kom hjem. Forfatteren bodde i Nittedal under oppveksten og har lagt handlingen i debutromanen sin hit.

Boka handler om to barndomskamerater, Frank Berg og Henrik Husten. Begge har hatt en oppvekst preget av overgrep og mobbing. Faren til Frank var fanatisk religiøs og tuktet familien, mens faren til Henrik var alkoholiker og voldelig. Dette førte til at familien ble uglesett i nabolaget.

Det er en engasjerende roman om to menn og forholdet dem imellom, fra barndom og ungdom - inntil Henrik river seg løs og reiser fra hjembygda. Boka åpner med at han uventet dukker opp igjen etter mange år. Han er blitt en kjent professor i København og har dermed foretatt en klassereise i forhold til den han var som barn i Nittedal. Denne hendelsen forstyrrer livet og likevekten til Frank, som aldri kom seg videre. Han er rundt 60 og bor fremdeles i foreldrenes hus i Tumyrveien. Han holder seg til nærområdet og skogen med hunden sin.

Bård Nannestad er psykiatrisk sykepleier og nå bosatt i Arendal. Hans debutroman ble nylig tildelt Sørlandets litteraturpris for 2013.

Under verden

... er noe for seg selv - en pussig, men urovekkende roman som fascinerer fra første side.

Den er en jeg-fortelling om ei ung kvinne som flytter (eller flykter?) ut på bygda etter en skilsmisse. Sammen med hunden sin slår hun seg til i ei falleferdig hytte som hun har overtatt etter eks-mannen. Alt fortelles på en tilforlatelig, til tider nesten munter måte, men det merkes snart en ubestemmelig og ubehagelig undertone.

Det er mye å gjøre med å renovere og sette hytta i stand så man kan bo der, mye å ruske opp i, mye gammel skitt og gammelt rask hun må få fram i lyset og kvitte seg med. Det kravler og krafser i vegger, golv og tak og det er en ubestemmelig lukt som ikke slipper taket samme hvor mye hun vasker. Dessuten er det dette Dyret som lusker omkring i skogen som omgir hytta…

Sommeren går over i høst og vinter. Vi følger jeg-personens famlende, men likevel motvillige, forsøk på å bli en del av bygdesamfunnet, på den lokale puben på fredagskveldene og på søndagsmiddager hos familien på nabogården. Hele tiden er det noe som skurrer, noe som ikke blir helt riktig til tross for tilsynelatende velmente forsøk på sosialisering. Da hun røper for naboene at hun skriver, setter de henne på tanken å oppsøke Per Petterson, som bor i samme kommune. Hun blir mer og mer opptatt av den kjente forfatteren og innbiller seg til slutt at hun kjenner ham, selv om de knapt har snakket sammen.

Hun tar jobb på Cubus, men klarer ikke å lære seg navnet til de tre kollegene, slik at hver gang hun nevner dem, heter de noe annet enn sist. Hun virker ikke egentlig interessert i andre mennesker, har i alle fall vanskelig for å slå rot selv om det kanskje er det hun lengter aller mest etter. Gjennom hele boka snakker hun om at det er den dagen hun bestemmer seg for å bli værende. Men så er det ”den umulige sorgen, å komme hjem” … (s. [186])

Boka inneholder vakre naturskildringer fra skogen og landsbygda, morsomme miljøskildringer og språket er spenstig.

"Det kommer en hul klang når jeg slår på deg, løytnant Størmer"

Det første man legger merke til ved Lars Myttings første bok etter Hestekrefter, er bilmerket på forsiden. Det er logoen til en Thunderbird. Vårofferet handler bl.a. om biler, skytevåpen og jakt - og bittelitt om bensinstasjoner - men mest om  livets alvorlige sider.

«Aksel Størmer kjørte sakte over demningen da et stykke av rekkverket brøt seg løs. Det tok form i lyskjeglen fra frontrutene, fikk armer og hode og ble til en sped guttunge med tuggete hår. Foret i boblejakka tøt ut fra sømmene; ryggen som vendte mot det hustrige vinddraget sto hvit av snø.» (s.9)

Her er vi allerede presentert for de to hovedpersonene. Guttungen viser seg å være den skakkjørt jentungen Joanna uten h, som har opplevd grov omsorgssvikt. Aksel Størmer er løytnant og skulle ha vært i Afghanistan, men er i stedet på vei til Messingdalen for å lede avviklingen av stedets gamle militærleir. Hva han har opplevd som har ført til denne degraderingen, får vi vite litt om etter hvert.

Boka er en usminket, men varm skildring av bygda og dens mørke krefter, og bygdefolket kommer tettere inn på Aksel enn han liker. Han er på flukt fra flere ubehagelige ting i livet sitt. Det kreves noe av ham som han ikke synes at han er i stand til å gi. Han plages av det oberstløytnanten sa til ham da han fortalte at en annen skulle overta Aksels tropp og reise til Afghanistan: ”Det kommer en hul klang når jeg slår på deg, løytnant Størmer”.

Mamsell Iversen

Hvis du liker kriminalhistorier, burleske og morsomme personskildringer og underfundig humor, kan du stifte bekjentskap med Mamsell Iversen og hennes sambygdinger. "Har du en god potetåker og sterk rygg, kjem du langt i livet", sier a Mamsell Iversen, ei frodig dame i femtiårene, prostituert og veverske i den lille bygda på indre Østlandet en gang på begynnelsen av 1900-tallet.

Pauline Lindstad blir funnet drept i moltemyra oppi Gravberget midt i hundedagene (dvs i overgangen mellom juli og august). "Hundedagane sleiker seg inn og bit seg ut, sa a Mamsell Iversen, ho drog opp stakken og gnudde gikta mot den solvarme dørhella." (s.7). Denne hendelsen griper inn i livene til de fleste i den vesle bygda, bl.a. blir jo flere av innbyggerne misktenkt for å stå bak forbrytelsen. Mange har mye å skjule - både av ting som er relevant for oppklaringen og av andre hemmeligheter. Mamsell Iversen, eller Berte, som hun heter, har oversikten over det meste og gjør seg sine tanker og refleksjoner om folk og forbindelsene mellom dem. Pauline Lindstad treffer vi ikke, da hun ligger "ille tilreidd borti Gravberget" i begynnelsen av boka, men det kryr av spesielle bygdeoriginaler med betegnende navn som man kan more seg over - som f.eks. han Avund Damsetra som "attrådde sin nestes moltemyrer meir enn nokon", som det står... Forfatteren med den grenseløse fantasien heter Sigmund Løvåsen og boka heter naturligvis Mamsell Iversen.