De håpefulle av Nicolai Houm er en lettlest og lett satirisk familiesaga på nesten
700 sider (!) der handlingen spenner fra 60-tallet og fram til i dag. Boka var
veldig underholdende å lese.
Vi blir kjent med de tre voksne søsknene Lindberg og deres
foreldre. Romanen gjør flere sprang i tid og forteller om oppveksten i et tilsynelatende
harmonisk og velbeslått hjem på Oslos vestkant og om ulykken som preget
barndommen deres så sterkt. Bildet tegner seg etter hvert av en familie der
slett ikke alt går på skinner, til tross for materiell velstand og sosial
vellykkethet.
Den eldste av søsknene er individualisten Thea, som er blitt
ballettdanser, men som etter hvert gjør seg til uvenns med ballettsjefen og må
se seg forbigått når rollene skal besettes. Når boka starter har hun og mannen
oppsøkt lege for å utrede hvorfor de ikke får barn. Legen forteller da at
sædkvaliteten til mannen er for dårlig, men det rare er at prøvene til Thea
viser at hun er gravid…
Broren hennes, Joachim, drømmer om å bli forfatter, men klarer
ikke å mobilisere nok viljestyrke til å strukturere hverdagen på en måte som
gjør at han kan arbeide. Det er mye morsommere å leve fra hånd til munn i utlandet med venner og surfe i Middelhavet. Idet boka starter har han endelig etter flere år fått
utgitt sin første roman, som har fått strålende kritikker. På vei hjem til
familien for å feire jul, får han en tekstmelding som kaster han tilbake ut i
kaos: Jeg vet at det ikke er du som har
skrevet boken. Det er over. Hva er dette?
Yngstemann i søskenflokken er blitt prest og tjenestegjør i
Afghanistan. Der begår han siste dag i tjenesten en tabbe som fører til at
flere blir drept og skadet.
Hvordan kunne det gå så galt for søsknene Lindberg? Gjennom
opprullingen av viktige hendelser i fortiden og familiens historie, får vi et spennende
blikk på det norske samfunnets utvikling gjennom 70-, 80- og 90-tallet og fram
til vår tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar