Dinglen & Ramona av Cathrine Evelid er underholdende,
men urovekkende. Den er en detaljert
og skittenrealistisk beskrivelse av hverdagsliv på landsbygda på sør-vestlandet
på 70-og 80-tallet da romanens hovedperson, Ramona vokser opp. Men den er mye
mer.
Ramonas oppvekst er traurig både materielt og
følelsesmessig, men hun har et nært forhold til farmora, Kiss, som farger håret
beksvart og sminker seg som ei gatejente. Kiss tilbragte ungdommen og deler av
voksenlivet i USA før hun ble forlatt av mannen og kommer hjem til Norge med de
to sønnene, som er faren og onkelen til Ramona.
Romanen hopper fram og tilbake i tid. Vi blir kjent med et bygdesamfunn
der nabosladder og trangsynthet møter ønsket om og viljen til å få noe mer ut
av livet. Amerikansk kitsch-kultur har
en bred plass og Ramona er flink til å bortforklare og drømme seg bort. Hun
danser Shimmy- Shimmy på kjøkkengolvet og rister ubehaget av seg.
Drømmene førte til at Ramona forlot bygda som 16-åring, tok
jobb på cruisebåt (eller er det bare ferga mellom Stavanger og Newcastle det er
snakk om?), ble gift med den engang så staselige «Kapteinen», som stadig bedro
henne og som nå er gammel og syk, der han tøfler rundt i morgenkåpa og tar
karbad i det uendelige.
Boka starter med at Ramona returnerer til hjembygda fordi
faren hennes er død. Broren har ikke varslet henne i tide til at hun rakk
begravelsen. Hun møter de to brødrene sine, Roar og Dinglen (døpt Tommy), som er utviklingshemmet og bor hos Roar og kona Une. Moren deres er død tidligere,
og nå ønsker Ramona å rydde opp og selge huset, få ordnet inskripsjonen på
gravsteinen og reise tilbake til livet sitt i byen. Men det går tregt og hun
holdes tilbake av fortida og det uavklarte forholdet til familien, både de døde
og de levende.
Det blir raskt klart for Ramona at Dinglen har opplevd mer
enn han kan gi uttrykk for med sin manglende språklige evne. Dinglens skjebne er
trist, og det viser seg at han har opplevd fornedrende og vonde ting. Han har det nok ikke egentlig så godt hos Roar og Une.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar