Boka er skrevet av Ida Løkås. Jeg likte hennes debutbok Det fine som flyter forbi og
prøvde meg på andreboka. Den henvender seg til et noe yngre publikum,
sannsynligvis ungdomsskolealder og tidlig videregående.
Hovedpersonen Una har aldri kjent faren sin, men har hvert
år på bursdagen fått et postkort fra ham. Så - på 16-årsdagen – kommer det ikke.
Una begynner å lure – har han glemt henne, eller enda verre: Er han død? Og
hvem er han egentlig, går det an å finne han?
Bursdagsselskapet er en hjemme-alene-fest som involverer en
del alkohol, og neste morgen våkner hun med en ukjent og mystisk men kjekk
filmstudent i senga si. Han skal lage en dokumentarfilm som prosjekt på skolen
og ønsker å bruke Una og hennes forsvunne far som tema. Dermed er jakten i
gang, godt hjulpet av at Una faller hodestups for filmstudenten og lar seg
drive med. På mage måter blir det hans jakt og han som driver prosjektet
framover, mens Una i utgangspunktet er noe mer tilbakeholden.
Et sidetema er spørsmålet om hvorvidt Una vil komme inn på
dramalinja på den skolen ønsker seg. Moren hennes er skuespiller, og hun ønsker
å gå samme vei. Eller gjør hun egentlig det?
Slutten skal ikke røpes, men det legges ut ledetråder, og når du tror du har skjønt det, er det enda flere overraskelser i vente.
Det handler om identitet og om å «finne seg sjøl», som det
ofte gjør i ungdomsromaner. Denne er lett å lese, ganske spennende og
inneholder både romantikk og mystikk. Språket flyter godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar