Vi møter deretter Signe, 14 år, på vei hjem fra spilletime. Utenfor
skolebygningen, i mørket, står en mann og venter. Hun har sett han før. Hun
lurer på om hun skal vente på noen før hun begir seg ut, men hun er vel ikke
redd for mørket? Mor skulle egentlig kommet og møtt henne, men hun er vel blitt
forhindret på jobben eller noe…
Foreldrene til Signe, Cecilie og Erlend, er skilt. De har likevel
valgt å bli boende i hver sin leilighet i samme hus for liksom å la Signe
slippe å vokse opp i en splittet familie. Både Erlend og Cecilie har vonde
barndomsminner etter å ha opplevd konflikter mellom foreldrene sine, og hensikten
er å skåne Signe for dette. Derfor later
de som om alt er i orden og en kontrollert og fredelig sameksistens er helt
naturlig, selv om begge er i ferd med å etablere seg med nye partnere og barn.
Det er bare det at de egentlig aldri har brutt ordentlig med hverandre. Det er
liksom noe uforløst som kverner rundt i samme spor, og ingen kommer videre.
Komposisjonen er springende, og synsvinkelen skifter mellom
Erlend, Cecilie og Signe. Handlingen foregår over en periode på ca 25 år.
Kapitlene er datert, så vi skjønner hvor vi er i forløpet. Gradvis avdekkes
fortid, hendelser og hemmeligheter, og brikker faller på plass. Spenningen
opprettholdes gjennom hele boka.
Denne boka minner om Karin Fossums Natt til fjerde november, som utkom for 10 år siden. Her er det
også forholdet mellom foreldrene til den forsvunne jenta som står i fokus, og
romanen dreier seg om hvordan de voksnes håndtering av egne liv kan ødelegge
barnas muligheter til utvikling.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar