fredag 8. februar 2013

Ingen kom tilbake

Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland.


Boka handler om fire unge gutter fra samme bygd, barndomskamerater og de eneste guttene i sin klasse på barneskolen. Det er Tarjei, Kristian, Trygve og Bjørn. Tre av dem verver seg til de norske styrkene i Afghanistan etter militærtjenesten. Vi får høre om deres barndom, oppvekst, ungdomstid og hva som leder dem fram til beslutningen om å reise. Vi blir også kjent med menneskene rundt dem, foreldre, søsken, kjærester, naboer.

Boka er delt inn i fire deler – etter hvem som har fortellerstemmen. Første del fortelles av Tarjei, og starter med at han ikke kan føle beina sine, ikke se, ikke høre - og blodet renner. Han kan ikke bevege seg. Slik skjønner vi allerede helt i begynnelsen av boka at noe har gått veldig galt. I slutten av første del, etter at han har fortalt om livet sitt før Afghanistan-turen, sitter Tarjei, Kristian og Trygve i samme bil, nummer tre i en kolonne mellom Meymaneh og Mazir-i-Sharif. ”Det føles som om jeg er med i en film, som om vi kjører i en kulisse […]” (s. 54). Så smeller det. ”Det tok tre veker før kistene kom heim”, forteller naboen Jon Olav (s. 69).

Annen og tredje del fortelles av henholdsvis naboen og Tarjeis mor. Gradvis trer det fram et klarere bilde av de involverte personene og forholdene dem imellom. Vi aner skjulte sammenhenger og undertrykte hemmeligheter. Fjerde del fortelles av Trygve, som også ble drept i Afghanistan, i likhet med sine kamerater Kristian og Tarjei.

Hvordan skal de gjenlevende kunne leve videre med det faktum at tre av bygdas unge menn ikke er mer?


Foto: Aschehoug forlag


Ingen kommentarer: